Puls er ikke til å stole på

I forbindelse med programmet «Puls» mandag 20. mars, henvendte Pulsredaksjonen seg bl.a. til meg for å få synspunkter på trygd og tannbehandling. Jeg ga forklaringer på hvorfor befolkningen ikke er tjent med mer trygd til tannbehandling uten at andre ting skjer samtidig. Siden jeg ikke var enig med journalistens egne synspunkter, ble jeg strøket av listen. Her er hva jeg mener:

– I et rikt land kan trygden gjerne betale det meste av tannbehandlingen. Mer enn 80 % av befolkningen i Norge går imidlertid til tannlege hvert år. Da blir trygdens refusjon lik kostnadene for behandling. Men for at trygden skal kunne refundere, må den først ta inn pengene over skatter og avgifter. Det koster. For å få ut et trygdetilskudd på for eksempel 1 000 kroner, må folk først betale inn skatter og avgifter for ca. 1 400 kroner, som er summen av refusjonsbeløpet pluss administrasjonskostnadene. For folk flest er det dårlig butikk å betale 1 400 kroner for å få ut 1 000. Dette gjelder trygden generelt og utelukker ikke hjelp til dem med aller lavets inntekt.

– Det er for tiden vanskelig å skaffe tannleger til utkantkommuner. Hvis det innføres mer trygd til tannbehandling, vil folk etterspørre mer tannbehandling på tettstedene og det vil bli enda vanskeligere å skaffe tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten. Trygd alene, uten andre måter å organisere tannhelsetjenesten på, skaper større problemer enn den løser. Dette ble for vanskelig for Puls, men ikke for TV-seere, vel?